De forskjellige fengslene skiller mellom ulike sikkerhetsnivåer, og mellom åpen eller lukket avdeling. Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå har vanligvis en høy mur eller gjerde rundt seg. Et fengsel med lavere sikkerhetsnivå har ikke så mange fysiske stengsler, og de innsatte er mindre innlåst på cellene sine. Det finnes også noe som heter en overgangsbolig. Der kan man bo i inntil et år etter at man har blitt overført fra et annet fengsel. I overgangsboligen får man hjelp til å øve seg på å gå på skole, jobbe, vaske hus, lage mat, og ellers alt det man må kunne når man skal komme ut av fengselet. Dette får de også øve på i åpen avdeling, men med litt mindre frihet. 

Å sitte i varetekt er ikke en straff selv om det ligner. Det skjer før man har har fått en dom. Det er politiet som ber om varetektsfengsling. Det er domstolene som bestemmer om en person skal sitte i varetekt eller ikke. Da kan man også miste muligheten til å snakke med familie og venner eller lese aviser eller se på TV, i hvert fall for en periode.

 Ulike straffereaksjoner som brukes i Norge i dag:

• Fengselsstraff
• Samfunnstraff
• Forvaring 
• Program mot ruspåvirket kjøring
• Narkotikaprogram med domstolkontroll

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll (Fotlenke) er en spesiell form for straffegjennomføring. Det er egentlig en fengselsstraff, men man kan få lov til å være hjemme. Da kan man bare gå ut til bestemte tidspunkter, og det er en elektronisk fotlenke som brukes til å kontrollere om du er hjemme.

Fengselsstraff får man når man har gjort noe ulovlig. Den som dømmes til fengsel mister friheten i en kortere eller lengre periode og må bo i fengselet. Da er man innelåst og kan ikke gå ut når man vil. Lengden på fengselsstraffen kan variere fra noen dager til mange år - avhengig av hva man har gjort. De fleste fengslene har bare mannlige innsatte. Men noen fengsler har egne kvinneavdelinger. Her i Norge har vi fire egne kvinnefengsler: Bredtveit, Ravneberget, Kragerø og Evje.  

Dette er en straff hvor man ikke må bo i fengsel, men man skal utføre en jobb ute i samfunnet. Det er domstolen som må bestemme hvor mange dager eller timer man må jobbe. Når man gjennomfører en samfunnsstraff kan man også måtte følge et program for å lære seg å mestre et problem som f. eks. rusavhengighet.

En forvaringsdom blir gitt når det er begått alvorlig kriminalitet som skader eller krenker andre mennesker. Det må også være fare for gjentakelse. En forvaringsdom blir gitt for å beskytte samfunnet mot at det blir begått nye alvorlige handlinger som skader andre mennesker.

Hvis noen flere ganger har kjørt bil etter å ha drukket alkohol eller tatt ulovlige piller eller narkotika kan de få en dom som heter Program mot ruspåvirket kjøring. Da må man være med på et kurs som varer nesten et år. Der skal de lære hvor alvorlig det er å kjøre når man er ruset, og påvirkes til å ikke gjøre det igjen.

Rusmisbrukere som ellers ville bli dømt til fengselsstraff for det de har gjordt, kan nå bli dømt til å følge "rehabiliteringsprogram" som heter Narkotikaprogram med domstolkontroll. Det viktigste med dette programmet er at det er mange som samarbeider for å hjelpe rusmisbrukeren ut av noe som rusmisbrukeren selv ønsker å komme ut av.

Domfelte som skal sone opp til seks måneders fengselsstraff eller har seks måneder igjen til det som heter prøveløslatelse, kan søke om noe som heter straffegjennomføring med elektronisk kontroll. De som soner på denne måten kan bo hjemme, men må ha en fotlenke. Det betyr at den domfelte blir overvåket hele døgnet og bare kan gå ut når det er avtalt. Det som er fint er at man fortsatt kan bo hjemme, man kan gå på jobb, gå på skole og kanskje handle hvis det er avtalt på forhånd.

• Last ned brosjyren "Martins pappa har fotlenke" - for barn av de som skal sone med fotlenke