Toppmøtet ble arrangert av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i samarbeid med aktuelle fagmiljøer og organisasjoner 18. april.
Toppmøtets hensikt er å lage en arena der fag, erfaring og politikere kan møtes og dele kunnskap og tanker.
Toppmøtet ble åpnet av helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol åpnet møtet med å forsikre at det å sikre gode og forsvarlige helsetjenester til innsatte er høyt prioritert av regjeringen.
- Vi har store planer for hvordan behandlingstilbudet skal utvikle seg fremover. Det vil vi blant annet legge frem i opptrappingsplanen for psykisk helse som kommer nå i juni, og i forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, fortsatte Kjerkol.
Her kan du se hele innlegget til Kjerkol:
Her kan du lese hele innlegget til Ingvild Kjerkol
Kjære alle sammen!
Tusen takk for muligheten til å si noe om et så viktig tema.
Å sikre gode og forsvarlige helsetjenester til innsatte er høyt prioritert av regjeringen.
Vi har store planer for hvordan behandlingstilbudet skal utvikle seg fremover. Det vil vi blant annet legge frem i opptrappingsplanen for psykisk helse som kommer nå i juni, og i forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.
Tjenestetilbudet til innsatte i fengsel vil ha en viktig plass i begge de her planene.
Opptrappingsplanen for psykisk helse
Psykisk helse er et av regjeringen sine viktigste satsingsområder, og derfor kommer opptrappingsplanen for psykisk helse som den andre store planen regjeringen legger frem for å styrke vår felles helsetjeneste. Den første var folkehelsemeldingen like før påske. Den har et hovedfokus på å forebygge uhelse og redusere sosiale helseforskjeller. Den er også viktig for å forebygge at folk blir syke, og har et stort avtrykk på det vi omtaler som psykisk folkehelse. Å begynne før folk blir syke, er en viktig del av arbeidet med å styrke grunnmuren i en bærekraftig offentlig helsetjeneste. Det er det Helsepersonellkommisjonen også peker på som en viktig del av omstillingen vi står i.
Opptrappingsplanen for psykisk helse skal omfatte hele befolkningen – barn, unge, voksne og eldre.
Målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har psykiske helseplager og lidelser – skal få god og lett tilgjengelig hjelp.
Planen vil omhandle både det helsefremmende og forebyggende arbeidet, mer tilgjengelig og nær hjelp gjennom gode lavterskeltilbud i kommunene og tilbud til dem med langvarige og sammensatte utfordringer.
Det inkluderer innsatte i fengsel.
Regjeringens forebyggings- og behandlingsreform
Stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet skal legges fram i 2024.
Vårt overordnede mål er å forbedre og styrke innsatsen på det forebyggende og helsefremmende området, samtidig som vi utvikler og forbedrer kvaliteten på behandlings- og oppfølgingstjenestene – også for innsatte i fengsel. For vi vet at mange ofte sliter med både psykisk uhelse og rusavhengighet. Vi må evne å se det her i sammenheng, sånn at folk får hjelpa de trenger.
Vår sosialdemokratiske reform skal ta for seg hvordan man tetter hullene, skaper sammenheng i pasientforløpene, og utvikler tilbudet i kommunene. Vi må få systemene til å fungere bedre og henge sammen, for at den enkelte av oss skal få bedre hjelp av fellesskapet.
Utfordringsbildet
Innsatte i fengsel har den samme retten til offentlige helsetjenester som andre innbyggere.
Det er kommunen der fengselet ligger som har ansvaret for å tilby helse- og omsorgstjenester, mens sykehusene har ansvaret for å tilby spesialisthelsetjenester. Kriminalomsorgen har ansvaret for å legge til rette for at innsatte kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Kriminalomsorgen har og en plikt til å ivareta de innsatte sin helse. Fysiske og psykiske helseskader skal forebygges gjennom gode soningsforhold, og innsatte skal få oppfølging fra helsetjenestene når de har behov for det - på linje med befolkningen ellers.
Samtidig vet vi at forekomsten av psykiske lidelser blant innsatte er høyere enn i befolkningen ellers. Det er heller ikke uvanlig å ha flere psykiske lidelser samtidig, og ikke minst er det høy forekomst av ruslidelser.
Kvinner utgjør et klart mindretall av domfelte og innsatte. Samtidig viser flere rapporter og undersøkelser at andel kvinner med psykiske helseutfordringer er markant høyere enn for menn. Kvinner skal så langt det er mulig gjennomføre fengselsopphold i egne fengsler, eller i fengselsavdelinger tilrettelagt for kvinner.
En del innsatte har komplekse og sammensatte psykiske lidelser eller utviklingshemming som stiller større krav til soningsforhold og god, faglig oppfølging av psykiske helseutfordringer.
For noen få innsatte gjør helseutfordringene deltakelse i aktiviteter og fellesskap med andre innsatte vanskelig. Uten slik deltagelse øker risikoen for at den enkelte blir isolert, og mulighetene for rehabilitering kan svekkes.
For noen få innsatte kommer psykiske lidelser til uttrykk gjennom sterk utagering, selvskading, eller i verste fall selvmord.
Det er vesentlige utfordringer knyttet til hvordan innsattes helse best kan ivaretas under straffegjennomføring i fengsel. Det gjelder særlig innsatte med alvorlig psykisk lidelse eller utviklingshemming.
Det har vært mange medieoppslag de siste ukene om de tragiske hendelsene ved Bredtveit fengsel. Jeg er glad for de tiltakene justisministeren nå har tatt initiativ til for å følge opp Sivilombudets anbefalinger.
De er viktig å sikre gode tjenester til innsatte kvinner, og det er behov for et tett samarbeid fremover om utvikling av tilbudet til kvinnelige innsatte.
Offentlig utvalg
Regjeringen vil derfor om kort tid sette ned et offentlig utvalg som blant annet skal utrede hvordan innsatte sin helse, særlig med vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring i fengsel og ved tilbakeføring til samfunnet. Vi trenger denne kunnskapen for å gjøre de riktige tingene.
En viktig oppgave for utvalget vil være å tydeliggjøre hvilke krav som må stilles til kriminalomsorgen for å forebygge helseskade hos innsatte og ivareta deres helse under varetekt og straffegjennomføring.
Utvalget skal og presisere hva Kriminalomsorgen sitt tilretteleggeransvar innebærer i praksis, og foreslå eventuelle nødvendige tiltak.
I tillegg skal utvalget vurdere hvilke særlige hensyn som må tas til kvinner i forbindelse med varetekt og straffegjennomføring i fengsel, og vurdere behovet for nye tiltak og løsninger som kan bedre psykisk helse blant kvinnene.
***
Kjære alle sammen, Det er viktig at utvalget både peker på hvilke krav som må stilles til kriminalomsorgen for å forebygge helseskader, og samtidig hvilke krav som må stilles til helsetjenesten for å sikre innsatte de tjenestene de har behov for og krav på.
Mitt ansvar er å sørge for at pasienter over hele landet, uavhengig av livssituasjon og størrelse på lommeboka, har likeverdig tilgang til den behandlingen de har behov for og krav på - i vår felles helsetjeneste.
Jeg er åpen for at det kan bety at vi fremover også må ta nye grep for å sørge for at innsatte i fengsel får det tilbudet de har behov for.
Takk for oppmerksomheten og lykke til med møtet.
Teksten er hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innsatte-i-fengsel-skal-sikres-gode-helsetjenester/id2972024/
Lise Sannerud, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, gikk på talerstolen etter statsråden
Det er dokumentert at en signifikant andel av innsatte har en psykose, er psykosenære eller har alvorlig selvmordsrisiko, sier Lise Sannerud i sitt innlegg.
Sannerud trekker fram at grensesnittet mellom psykiatri og kriminalomsorg er uklart og fortsetter:
- Imidlertid er det et økende problem at vi - som samfunn – ikke har et tilbud til mennesker som helsetjenestene vurderer at ikke kan ta til seg behandling men som samtidig har en atferd i det offentlige rom med selvskading eller selvmordsforsøk som forstyrrer den offentlige ro og orden – og dermed havner i fengsel, ofte med dette som sin eneste forbrytelse. Disse må ha et annet tilbud, de skal ikke være hos oss.
Sannerud mener dagens situasjon må endres: - Kriminalomsorgen ønsker derfor å tenke nytt innenfor både rus og psykiatri, men vi klarer ikke dette alene. Vi trenger særlig hjelp til å øke tilstedeværelsen i fengslene, både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten, understreker Sannerud.
Sannerud ønsket avslutningsvis helsetjenestene og brukerorganisasjonene velkommen til et tett samarbeid for å bidra til bedre løsninger for de mest sårbare innsatte som kriminalomsorgen og helsetjenestene sammen har ansvaret for.
Her kan du se hele innlegget til Sannerud:
Her kan du lese hele innlegget til direktør Lise Sannerud
Først og fremst vil jeg gjerne få rette en takk til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse for at dere har satt det viktige temaet om psykisk helse og rus i fengslene på dagsordenen.
Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er å gjennomføre straff og varetekt trygt og sikkert på en måte som reduserer risikoen for ny kriminalitet. Vi har også et ansvar for at straffen ikke fremmer psykisk uhelse og for å legge til rette for våre samarbeidspartnere, som helsetjenestene.
Historiene om når kriminalomsorgen lykkes når ikke overskriftene. Vi vet at 8 av 10 domfelte ikke kommer tilbake til fengsel. Vi vet at kriminalomsorgen sammen med helseavdelingene redder liv og fremmer bedre helse gjennom bl.a. vårt overdoseforebyggende arbeid, rusmestringsenheter og reduksjon av isolasjon. Utfordringen er at innsatte i fengsel generelt har langt større helseutfordringer enn befolkningen ellers, og derfor har mer omfattende behov for helse- og omsorgstjenester, psykisk helsevern og rusbehandling.
Vi har en felles utfordring i å ivareta de mest sårbare innsatte på en god nok måte. Mens 6 av 10 innsatte var rusmiddelavhengige før straffen, vet vi at kun 2 av 10 får et behandlingstilbud under straffegjennomføringen. Det er dokumentert at en signifikant andel av innsatte har en psykose, er psykosenære eller har alvorlig selvmordsrisiko.
Når disse overføres fra fengsel til døgnbehandling i psykisk helsevern, er vår erfaring at de innen få dager tilbakeføres til fengsel og oppleves som like syke som før. For kriminalomsorgen er det en betydelig utfordring at innsatte i fengsel ofte har særegne sammensatte psykiske lidelser som ikke omfattes av kriteriene eller vurderingene for innleggelse i psykisk helsevern. Disse har så omfattende lidelser at de i praksis ikke er soningsdyktige. Ikke sjelden forverres lidelsene av fengselsoppholdet fordi innsatte ikke fungerer i fellesskap og aktivitet og dermed blir isolert.
Realiteten er dessverre at vi i kriminalomsorgen ikke har riktig kompetanse, nok personell eller de riktige virkemidlene for å forebygge selvmord og forverring av innsattes psykiske lidelser. Vi jobber for at syke mennesker i fengsel skal få bedre hjelp både fra kriminalomsorgen og helsetjenestene. Tvangsmidler som sikkerhetscelle og sikkerhetsseng i fengsel blir brukt i mangelen på det som i realiteten er helseproblemer.
Våre ansatte er ikke er helsepersonell, de skal ivareta de innsattes trygghet og sikkerhet, aktivisere og motivere dem, og tilby en straffegjennomføring som er i tråd med de verdiene vårt samfunn ønsker å stå for.
I Norge er det en økende enighet om at personer med et rusproblem skal få behandling, ikke straff. Vi må ha en tilsvarende debatt om hva slags straff eller behandling psykisk syke innsatte skal ha.
Grensesnittet mellom psykiatri og kriminalomsorg er uklart. Imidlertid er det et økende problem at vi - som samfunn – ikke har et tilbud til mennesker som helsetjenestene vurderer at ikke kan ta til seg behandling men som samtidig har en atferd i det offentlige rom med selvskading eller selvmordsforsøk som forstyrrer den offentlige ro og orden – og dermed havner i fengsel, ofte med dette som sin eneste forbrytelse. Disse må ha et annet tilbud, de skal ikke være hos oss.
Kriminalomsorgen ønsker derfor å tenke nytt innenfor både rus og psykiatri, men vi klarer ikke dette alene. Vi trenger særlig hjelp til å øke tilstedeværelsen i fengslene, både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten.
Jeg mener videre utvikling på området også bør skje i tettere samarbeid med brukerorganisasjoner som kriminalomsorgens eget brukerråd. Derfor ønsker jeg dere fra helsetjenestene og brukerorganisasjonene velkommen til å foreslå endringer og bidra til bedre løsninger for de mest sårbare menneskene som kriminalomsorgen og helsetjenestene sammen har ansvaret for. Vi må løfte sammen for å sikre god helse og en straff som endrer for psykisk syke innsatte.
Tusen takk for meg.
Toppmøtets program
TOPPMØTE 18.april 2023
Thon Hotel Opera, Oslo, kl. 8.45 -15.15
Psykisk helse og rus i fengselet
Registrering
08.00: Registrering. Kaffe/te og rundstykker
08.45: Velkommen v/Hilde Hem, daglig leder ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Introduksjon av dagens konferansier: Eskil Skjeldal
08.50: Kulturelt innslag
09.05: Åpningshilsen v/Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 09.15: Hilsen v/ Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Lise Sannerud
09.20: Status psykisk helse og rus i fengsel v/ Marianne Teigland, psykologspesialist
09.40: Hva er gode tilbud til innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer? Thale Kristine Bostad – Enhetsleder RSA Fengselspsykiatrisk poliklinikk, Oslo universitetssykehus
10.10: Pause
10.20: Hvordan oppleves tjenestetilbudet for innsatte? Psykolog Reidar Hjermann og innsatt fra Bastøy
10.50: Samtale ved bordene
11.30: Lunsjbuffet i hotellets restaurant
12.30: Eksistensielle spørsmål i fengsel
Fengselsprest Harald Kjær, Oslo fengsel
12.50: Hvordan har innsatte det? Hvordan sikre god brukermedvirkning i helsetjenestene i fengsel? Johan Lothe, daglig leder Wayback
13.10: Pårørendes rolle og situasjon med tanke på innsatte med psykisk helse- og rusutfordringer. Hvordan fremme samarbeid og ivaretakelse? Hanne Hamsund, daglig leder For Fangers Pårørende (FFP)
13.30: Pause med kaffe, te og litt å bite i
13.40: Ansatte om innsatte – hva ser vi, hva tenker vi og hvordan går vi?
Asle Aase, forbundsleder Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
14.00: Orientering om ny revidering av veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i norske fengsler digital presentasjon Stig Hermann Nygård, seniorrådgiver Helsedirektoratet
14.15: Overføringen ut i samfunnet når man har behov for tjenester, samarbeid Tone Gran, Innholdsrådgiver, Kriminalomsorgen region sør
14.30: Samtale ved bordene
Oppsummering og avslutning
15.10: Veien videre og takk for i dag v/Hilde Hem
