På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har konsulentselskapet Rambøll Management Consulting gjennomført en kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant nåværende og tidligere ansatte ved landets fengsler og friomsorgskontorer.
I undersøkelsen har 1746 nåværende og 323 tidligere ansatte besvart et spørreskjema, og det er i tillegg gjennomført dybdeintervjuer med 24 personer som ble vurdert til å være et tverrsnitt av de som arbeider med straffegjennomføring i fengsel eller samfunn. Svarprosenten i de to gruppene nåværende og tidligere ansatte var henholdsvis 41 og 55 prosent.
Kriminalomsorgen gjennomfører de reaksjonene som påtalemakt eller domstol har avgjort. Dette skjer gjennom bruk av fengsel, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling. Etaten består av tre nivåer, og har omkring 5.500 medarbeidere.
Et utvalg sentrale funn blant nåværende ansatte
- 9 prosent har symptomer som oppfyller diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
- 7 av 10 er enige i at de kan snakke med sin nærmeste leder om hva de utsettes for på jobb (69 prosent). 2 av 10 opplever at de ikke kan det (19 prosent).
- 12 prosent har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for depresjon.
- 19 prosent har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for angst.
- 28 prosent har opplevd at en kollega har blitt alvorlig skadet.
- Litt over en tredjedel har en symptombelastning som kan karakteriseres som et høyt nivå av somatiske plager (36 prosent).
Lise Sannerud, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (foto: Christian Wangberg) |
Utsatt posisjon
- Vi har de senere år sett en utvikling hvor andelen innsatte og domfelte med alvorlige psykiske lidelser har økt kraftig. Samtidig er en større andel av de innsatte dømt for mer alvorlig kriminalitet, ettersom mange som tidligere sonet i fengsel nå gjennomfører straff i samfunnet. Våre ansatte som jobber direkte med innsatte og domfelte er derfor i en utsatt posisjon som medfører en betydelig risiko for vold, trusler og psykiske belastningsskader. Denne undersøkelsen vil gi oss et godt grunnlag for videre arbeid med å forebygge psykiske belastningsskader, samt ivareta de ansatte på en best mulig måte, sier direktør Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet. Hun legger til:
- Samtidig som funnene er alvorlige, er jeg glad for at undersøkelsen også viser at våre medarbeidere gjennomgående opplever å ha et meget godt arbeidsmiljø, og ikke minst at folk stiller opp for hverandre. Eksempelvis oppgir 92 prosent å ha nære og gode forhold til sine kolleger, sier hun.
Videre arbeid
I rapporten legger Rambøll frem en rekke forslag til tiltak for å redusere forekomsten av uønskede hendelser og påfølgende belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen. De foreslåtte tiltakene berører alle nivåer i etaten, tar utgangspunkt i undersøkelsen og bygger på hva de ansatte selv mener er nødvendig for forebygging og håndtering.
En partssammensatt arbeidsgruppe skal arbeide videre med oppfølgingen av rapporten. I gruppen deltar representanter for KDI, Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY), Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund (NFF) og vernetjenesten i kriminalomsorgen.
Begrepsavklaring
Om undersøkelsen
- Omfang av ulike psykiske belastningsreaksjoner.
- Typer hendelser som kan utløse psykiske belastningsreaksjoner og konsekvenser av disse.
- Håndtering og forebygging av alvorlige hendelser og psykiske belastningsreaksjoner.
Belastningsreaksjonene som måles er stress, somatiske plager, utmattelse, angst, depresjon, PTSD, kompleks PTSD og funksjonsnivå. Undersøkelsen dekker også spørsmål om bl.a. forekomsten av ulike hendelser, opplevelse av trygghet og åpenhet om psykisk helse på jobb, vurdering av oppfølging og behov for støtte. Personvern og etiske hensyn har vært grunnleggende for all dataproduksjon og analyse i prosjektet.